Politiet rykker fram

Demonstranter har laget sperringer midt i Thailands hovedstad Bangkok. Politiet er på vei.
Torsdag ble det kastet granater under demonstrasjonene. Minst tre mennesker ble drept. Det sier thailandske myndigheter. Men helsepersonell i byen sier at kun én person er drept. 85 mennesker skal være skadd.
Stemningen var spent i gatene i Bangkok fredag morgen. Rødskjorter demonstrerte mot Abhisit Vejjajiva. Han er statsminister i Thailand. Demonstrantene kalles rødskjorter fordi de kler seg i rødt. De krever at regjeringen går av. De vil at Thaksin Shinawatra skal få tilbake jobben som statsminister.
Flere hundre politifolk passet på demonstrantene. Rødskjortene satt opp sperringer i gatene. De fikk beskjed om å fjerne sperringene. Etter en stund valgte politiet å trekke seg tilbake. Men demonstasjonen er ikke over.
Det skal være tre utlendinger blant de skadde torsdag. De er fra USA, Australia og Indonesia. Den drepte er en 26 år gammel thailandsk kvinne.
Det var fem eksplosjoner i området der rødskjortene holder til. Det er både banker, hoteller og kontorbygninger i området. Det skriver nyhetsbyrået NTB.
Thailandske myndigheter kaller granat-kastingen for terror. De sier at de skyldige kan bli straffet med døden.
– Jeg vil advare de som sto bak denne terror-handlingen. De risikerer dødsstraff, sa Tharit Pengdit. Han er sjef for landets spesielle etterforskning-gruppe.
Torsdag demonstrerte også folk som støtter statsminister Vejjajiva. De kler seg i gult. Derfor kalles de gulskjorter. Granatene skal ha blitt kastet mot gulskjortene. Rødskjortene sier at de ikke gjorde det.
Demonstrasjonene har delt befolkningen i Thailand i to. Men folk med andre meninger sa at de også ville demonstrere fredag.
Rødskjortene har demonstrert i over en måned.
Kilder.www.klartale.no

Demonstrantene forskanser seg i Bangkok

Flere hundre politifolk deltok i operasjonen, og demonstrantene, de såkalte rødskjortene, fikk beskjed om fjerne barrikadene.
Etter en stund valgte imidlertid politiet å trekke seg tilbake, uten at det oppsto sammenstøt.
Ifølge den thailandske regjeringen ble minst tre mennesker drept i granateksplosjoner torsdag i området hvor rødskjortene har samlet seg. Helsepersonell i byen mener imidlertid at kun én personer er drept, mens 85 er såret.
Det skal være tre utlendinger blant de sårede. De er fra USA, Australia og Indonesia.
Ambassade stengt
Finland har stengt sin ambassade i den thailandske hovedstaden Bangkok på grunn av uroen i byen.
Ambassaden ligger i forretningsdistriktet hvor de regjeringskritiske demonstrantene har barrikadert seg. Inntil videre har de finske diplomatene flyttet sin virksomhet til den finske ambassadørens residens, skriver avisa Hufvudstadsbladet.
Kilder www.vg.no
ေ၀ါဟာရမ်ား
forsanser seg အခုိင္အမာေနရာယူသည္။
Flere hundre politifolk deltok i operasjonen ေအာ္ပေရးရွင္းတြင္ ပါ၀င္သည့္ ရာေပါင္းမ်ားစြာေသာ ရဲတပ္သားမ်ား။
demonstrantene, de såkalte rødskjortene ရွပ္နီ၀တ္မ်ားဟုေခၚသည့္ ဆႏၵျပ သမားမ်ား
om fjerne barrikadene. လမ္းပိတ္ဆုိ.မႈမ်ားကုိ ဖယ္ရွားရန္ႏွင့္ ပါတ္သက္သည့္
Etter en stund valgte imidlertid ခန အခ်ိန္အေတာအတြင္း
trekke seg tilbake ျပန္လွည္ရုပ္သိမ္းသည္။
oppsto sammenstøt.ဆူပူဆႏၵျပမႈ
Ifølge အဆုိအရ
den thailandske regjeringen ထုိင္းအစုိးရ
ble minst tre mennesker drept သုံးဦးထက္မနည္း ေသဆုံးခဲ.သည္။
i granateksplosjoner လက္ပစ္ဗုံးေပၚက္ကြဲမႈ
hvor rødskjortene har samlet seg အနီ၀ါတ္မ်ား စုရုံးေနသည့္ေနရာ
imidlertid အခ်ိန္အေတာအတြင္း
85 er såret ၈၅ေယာက္ ဒါဏ္ရာရရွိခဲ့သည္။
Det skal være tre utlendinger blant de sårede. ဒါဏ္ရာရရွိမႈတြင္ ႏုိင္ငံျခားသားသုံးဦးပါ၀င္သည္။
Ambassade stengt သံရုံးပိတ္သည္။
hovedstaden Bangkok ျမိဳ.ေတာ္ဘန္ေကာက္
på grunn av uroen i byen. ျမိဳ.တြင္း ဆူပူအုံၿကြမႈေၾကာင့္
forretningsdistriktet ကုန္သြယ္မႈဇုံ
hvor de regjeringskritiske demonstrantene har barrikadert seg. အစုိးရကုိ အျပစ္ရွာသည့္ ဆႏၵျပသူမ်ား ပိတ္ဆုိ.ထားသည့္ေနရာ
Inntil videre ဆက္လက္ၾကီးထြားေနဆဲ
virksomhet တာ၀န္၊ အလုပ္

စိတ္ၾကိဳက္ ၀ါက်မ်ား(၂)

• Han er ikke troende.
သူ.မွာ ယုံၿကည္ခ်က္ေတြ မရွိဘူး။
• Han napper ytterst i bevisstheten min.
သူက က်မရဲ. အသိတရားေတြကုိ ဆုိး၀ါးစြာ တိတ္တဆိတ္ ယူေဆာင္ သြားတယ္။
• Jeg er nødt til å vende dem ryggen.
က်မ သူတုိ.ကုိေက်ာခုိင္းဖုိ. လုိျပီ။
• Det yret utenfor vinduene
ျပဴတင္းရဲ. အျပင္ဖက္မွာေတာ့ မုိးဖြဲဖြဲရြာ ေနတယ္။
• En virkelig verden med latter og glede, med død, elendighet og sorg.
ေလာကဟာ ေသျခင္းတရား၊ နာက်င္မႈ၊ . ၀မ္းနည္းျခင္းေေတြနဲ. တကယ့္ကုိေပ်ာ္ရြင္ ရယ္ေမာ ေနေလရဲ.။
• Det er en vill og evig besettelse.
ဒါဟာ ဆႏၵတစ္ခုနဲ. ထာ၀ရ သိမ္းပုိက္မႈပါ။
• Det dyret er en av verdens vakreste skapninger.
ဒီတိရစာၦန္ဟာ ကမာၻေပၚက အလွပဆုံး သတၱ၀ါထဲက တေကာင္ပါ။
• Det er lite,kjølig og dunkelt.
ဒါဟာ ေသးငယ္ျပီး ေအးစက္မဲေမွာင္ေနတဲ့ (အခန္း) တခုပါ။
• Vanligvis er jeg borte på sekunder,hodet treffer puta,og jeg husker ikke mer.
ပုံမွန္ဆုိရင္ေတာ့ က်မဟာ ေခါင္းနဲ. ေခါင္းအုံး ေတြ.(ထိ) လုိက္တဲ. စကၠန္.ပုိင္းမွာ ဘာမွ မမွတ္မိေအာင္ အိပ္စက္သြားတယ္။
• Men nå forstyrres jeg av en lyd.
ဒါေပမဲ့ အသံတခုေၾကာင့္ က်မ အေႏွာက္အယွတ္ ျဖစ္ေနရတယ္။
• Jeg kjenner bevegelsen gjennom dyna.
ခန္းဆီးကုိ ျဖတ္ျပီး လႈပ္ရွားသြားတာကုိ က်မ သိလုိက္ရတယ္။
• Jeg puster for fort og knytter nevene.
က်မရဲ. အသက္ရႈသံျမန္ေနျပီး လက္သီးကုိ က်စ္က်စ္ပါေအာင္ ဆုတ္လုိက္တယ္။
• Jeg kjenner nærværet av et menneske.
လူတေယာက္ ရွိေနတယ္ကုိ က်မသိလုိက္ရတယ္
• En puls,en lukt, et åndedrett.
ေသြးခုံႏူံးံတစ္ခု၊ အနံတခု၊ အသက္ရႈသံတစ္ခု
• Jeg ser omrisset av en mann.
လူတစ္ေယာက္ရဲ. ပုံသ႑န္ကုိ က်မေတြ.လုိက္ရတယ္
• Hver eneste celle i kroppen sittrer.
ခႏၵာကုိယ္က ဆဲလ္ ေတြ တုိင္း တုန္လႈပ္ေနတယ္။
• Ingen av oss snakker.ingen av oss rører seg.
က်မတုိ. ႏွစ္ေယာက္လုံး စကားမေျပာၾကဘူး၊ မေတြ.ထိက်ဘူး။
• Hva vil du? Hvisker jeg lavt.
ဘာလုိျခင္လုိ.လည္း လုိ က်မ တုုိးတုိးေလးေမးလုိက္တယ္။
• Han kremter forsiktig.
သူက လည္ေခ်ာင္းကုိ သတိထားျပီးရွင္းလုိက္တယ္။
• Frykten jager gjennom kroppen.
ေၿကာက္ရြံမႈေတြက ခႏၵာကုိယ္ အႏွံအျပားကုိ ျဖတ္သန္းသြားတယ္
• Og endelig en dyp,beskjeden stemme.
ေနာက္ဆုံးမွာေတာ့ ေလးနက္ တည္ျငိမ္တဲ. အသံနဲ.
• Han strever med å finne ordene.
သူက စကားလုံးေတြကုိ ၾကိဳးစားရွာေနတယ္။
• Stemmen har et anstrøk av desprasjon.
သူ.အသံေတြက စိတ္ဓါက္က်တဲ့ အရိပ္အေယာက္သန္းေနတယ္။
• en halvgamme kvinne,en katt og en fremmed intrenger.
လူလပ္ပုိင္း အမ်ိဳးသမီးတဦး၊ ေၾကာင္တစ္ေကာင္နဲ. က်ဴးေက်ာ္၀င္ေရာက္လာတဲ့ လူစိမ္းတစ္ဦး


ူ

BARNES RETT TIL MEDVIRKNING

Er det slik at barn opplever reell medvirkning i sin hverdag? På hvilke områder får barn påvirke og på hvilke områder slipper de ikke til? Og ikke minst: På hvilke områder burde barn slippe til?
kapittel 1.5 i den nye rammeplanen som gjelder fra 1. august 2006 står det følgende om barns rett til medvirkning:
”1.5 Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap, og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre.
Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati.
Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk, og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innholdsområder. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene.
Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppe.”
Hva skal barn medvirke på?
Dette er vel neppe en ny tanke for barnehageansatte rundt om i landet, men hvordan står det egentlig til med hverdagspraksisen? Er det slik at barn opplever reell medvirkning i sin hverdag? På hvilke områder får barn påvirke og på hvilke områder slipper de ikke til? Og ikke minst: På hvilke områder burde barn slippe til? Det ligger jo en del anerkjennende relasjoner i sitatet over. Samtidig bør man kanskje spørre seg hvordan man kan ”..stimulere til å tenke selv og oppmuntre aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger”. Dersom barn skal oppleve at de å gi uttrykk for tanker og meninger er meningsfullt må de:
1. Oppleve anerkjennelse for egne tanker og meninger
2. Oppleve at egne tanker og meninger blir hørt
3. Oppleve at egne tanker og meninger noen ganger får konsekvenser
Dersom barn inviteres med som interessante partnere og meningsbærere når viktige beslutninger skal tas, har man tatt noen solid skritt på vei mot medvirkende barn. Her er noen eksempler:
Budsjettmøter
Sett av en sum i leke- og utstyrsbudsjettet til et budsjettmøte med barna. Ta gjerne mer en 50% av det totale leketøys budsjettet. Dette skal nemlig være ”på ordentlig”! Intervju gjerne noen av barna på forhånd for å få tak i hva slags leker de savner, liker og ønsker seg. Sett dere ned sammen og gå gjennom de ulike katalogene og lag en liste. La barna komme med innspill og trekk fra på summen etter hvert som dere bestiller.
Planlegg hva de voksne skal gjøre
Det er min opplevelse at de aller fleste planlegger hva barna skal gjøre gjennom uken. Barna blir fordelt på grupper og aktiviteter til ulike tidspunkt. Hva med å vri på det? Planlegg hva de voksne skal gjøre og inviter barna med. Hvordan ville barna reagert på følgende innspill en mandag morgen:
”Ja, unger, denne uken skal vi voksne gjøre mye spennende, og en del viktige ting. Nå er jeg spent på hva dere har lyst til å være med på. I dag skal Hanne handle mat. Er det noen som vil være med på det? (tre barn melder seg). Ja vel, og så skal Atle male litt i utetiden. Er det noen som har lyst til å være med ham (9 barn melder seg). Oj, da må nok jeg være med dere også, med så mange barn. Vel, så skal jeg vaske litt i garderoben på tirsdag. Hvem har lyst til å være med på det? (4 barn melder seg).”
Dette møtet fortsetter jo, men poenget er der. Hvorfor gjør vi ikke dette? La oss gjøre en avtale: Hvis dere ikke kommer på en meget fornuftig grunn til å la vær, så prøv det en uke hvert fall. OK?
Kan man forresten få gå ut når man selv ønsker det? Noen ganger? Aldri? Er det alltid en fast utetid som de voksne har bestemt? Hva om man ikke vil ut når det er utetid? Vet vi voksne alltid best?
La barna bestemme reglene
Dette mener jeg er en glimrende ide. La barna i høy grad få bestemme hva reglene skal være på avdelingen. De har en utrolig sans for orden og sosiale hensyn når de slipper til. Diskuter og snakk sammen. Ta tak i forslag som barna kommer med og presenter dem for gruppen:
”Dere, i går sa Patrick noe jeg synes alle bør få høre. (Så kan jo gjerne Patrick få lov til å si det om igjen, hvis han vil) Vi har jo snakket om at det er en del rot på avdelingen, men så sier jo dere at når vi må rydde hele tiden så ødelegger det for leken. Patrick foreslo at vi kan ha hver vår ryddeuke. De voksne har en uke, så har barna neste uke. Har dere lyst til å prøve det?”
For et utrolig innspill! Annenhver uke! Kommer det til å fungere? Muligens ikke, men tenk om det gjør det da! Samtidig er Patrick og de andre barna til de grader medvirkende her, så det er egentlig ikke så viktig om det fungerer eller ikke.
Om å trampe på følelsene
Det er noen områder som det er åpenbart at barn skal ha både medvirkning på og full autoritet over. Det er for eksempel hva slags mat de liker og hva de skal spise. Det at vi voksne oppmuntrer til kulinariske utskeielser er vel og bra, men det skal være klinkende klart at det er barnet som bestemmer hva slags mat som havner i munnen. Videre kan ikke vi voksne blande oss inn i hvordan barnet føler seg. Visst kan vi forsøke å avlede, oppmuntre, noen ganger til og med overse, men det skal være helt tydelig at det er barnet som bestemmer hva som er skummelt og hva som er trygt. Jeg vil også si at det å bestemme om man må på do eller ikke er noe vi voksne ikke kan bestemme over. Vi skal selvfølgelig veilede, påminne, foreslå et dobesøk, men å si: ”Du skal sette deg for nå må du tisse”, er å trampe på barns følelser. Ikke blir de særlig selvstendige av det heller. Her må jeg som mann også få lov til å legge til at gutter selv skal bestemme om de vil stå eller sitte på do. Det å bestemme at gutter skal sitte å tisse på grunn av eventuelt søl på gulvet, er å trampe på ”guttefølelser”!
Det finnes mange flere slike områder og eksempler der barn har autoritet (eller skal ha) og vi egentlig har liten grad av medvirkning. Mitt forslag er at man diskuterer dette i barnehagen. Gå gjennom eksempler, gjerne fra rutinesituasjoner, diskuter og forny praksis med utgangspunkt i barns rett til medvirkning.
Trond Kristoffersen . 14.03.06

စိတ္ၾကိဳက္၀ါက်မ်ား(၁)

Noen fremgangsmåter for å håndtere livets byrder:
1. Aksepter at noen dager er du duen, andre dager statuen.
အခ်ိဳ.ရက္ေတြမွာ သင္ဟာ ခ်ိဳးဌက္လုိ ျဖစ္ျပီး အခ်ိဳ.ရက္ေတြမွာ ရုပ္ထု တခုျဖစ္တယ္ဆုိတာကုိ လက္ခံပါ။
2. Hold ordene dine søte og vennlige, i tilfelle du må svelge dem.
သင္ရဲ. ခ်ိဳသာျခင္းနဲ. ၾကင္နာျခင္းေတြက ေကာင္းမြန္စြာ ကို္င္ဆုတ္ျပီး၊ အေျခအေနတရပ္မွာေတာ့ ဒါေတြကုိ သင္ျမိဳကုိျမိဳခ် ရမွာ။
3. Kjør forsiktig, det er ikke bare biler som kan bli gjenkalt av sin skaper.
ဂရုတစုိက္ ေမာင္းႏွင္ဖုိ. ဆုိတာ ကားေတြးကုိ သာ ဆုိလုိတာ မဟုတ္ပဲ သင္၏ ဖန္တီးျပဳမႈခ်က္ မ်ားကုိပါ ဂရုတစုိက္ ေမာင္းႏွင္ဖုိ.ပါ။
4. Hvis du ikke klarer å være vennlig, ha i det minste sømmeligheten til å være vag.
အကယ္လုိ. သင္ဟာ ၾကင္နာမႈကုိ မစြမ္းေဆာင္ႏုိင္ဖူးဆုိရင္ မေသျခာ မေရရွိတဲ့ ယဥ္ေက်းဖြယ္ရာကုိ ေပ်ာက္ဆုံးရမွာပါ။
5. Hvis du låner noen 200 kroner og du aldri ser personen igjen, så var det sannsynligvis verdt det.
တကယ္လုိ. သင္ဟာ ေငြ ၂၀၀ ကုိသူတပါးဆီက ေခ်းဌားျပီးေတာ့ ဘယ္ေတာ့မွ အဲဒီလူကုိ ေနာက္တၾကိမ္ ထပ္ မေတြ.ေတာ့ဘူးလုိ.ထင္ရင္ ဒါဟာ တကယ့္ကုိ တန္ဖုိးရွိမွာပါ။
6. Kjøp aldri en bil du ikke kan dytte.
မတြန္းႏုိင္တဲ့ကားကုိ ဘယ္ေတာ့မွ မ၀ယ္ပါနဲ.။
7. Gi mennesker mer enn de forventer, og gjør det fordi du liker det.

8. Tro ikke på alt du hører, spander ikke alt du får, og sov ikke så mye som du skulle ønske.
ၾကားတာေတြ အားလုံးကုိ မယုံပါနဲ.၊ ရတာေတြအားလုံးကုိ မကုစားပါနဲ.၊ ဆႏၵေတြမွာလည္း အိပ္စက္မေနပါနဲ.။
9. Ingen bryr seg om du er en god danser, så kom deg opp og dans!
သင္ဟာ အကေကာင္းတဲ့သူတေယာက္ျဖစ္တယ္လုိ. ဘယ္သူမွ မထင္တာကုိ ေသာက မျဖစ္ပါနဲ. ထျပီးေတာ့က လုိက္စမ္းပါ။
10. Avbryt aldri noen som begynner å vise deg fortrolighet.
ယုံၾကည္မႈကုိ စျပီးျပသတဲ.သူေတြကုိ ဘယ္ေတာ့မွ မျပက္ပ်ယ္ပါေစနဲ.
11. Noen tabber er for morsomme til å bare begå dem en gang
12. Alt som skjer, skjer for en grunn, og alt vil ordne seg til det beste.
13. Vi kan lære mye av fargestifter. Noen er skarpe, noen er pene, noen er kjedelige. Noen har rare navn, og alle er i ulike farger, men de må alle leve i en og samme boks.
14. En virkelig lykkelig person er en som kan nyte utsikten langs en omvei.
15. Lær deg reglene, og bryt noen.

သတင္းဖတ္ျခင္း

SPYR UT FARLIG GASS
Vulkanen på Island sprer mer klima-gass enn all industri og trafikk i hele Norge.
Det viser en ny undersøkelse. Forskere har brukt opplysninger om tidligere vulkan-utbrudd på Island.

Undersøkelsen viser at vulkanen spyr ut 150.000 tonn CO2 hver eneste dag. Det er mer enn de daglige menneskeskapte klima-utslippene fra hele Norge. CO2 er en klima-gass som kan være skadelig for miljøet. CO2 er en forkortelse for karbondioksid.
Colin Macpherson er forsker ved universitetet i Durham i Storbritannia. Han sier at tallet på utslippet ikke er helt nøyaktig. Det er vanskelig å måle slike utslipp helt riktig.
Patrick Allard er forsker ved Instituttet for global fysikk i Paris i Frankrike. Han mener at vulkanen slipper ut så mye som 300.000 tonn CO2 hver dag.
Men det er ikke helt riktig å si at vulkanen bare er skadelig for miljøet. I store deler av Nord-Europa har det vært forbudt å fly den siste uka. Dermed har det blitt mye mindre CO2-utslipp fra fly.
Vanligvis slipper fly-trafikken i Europa ut 440.000 tonn klima-gasser hver dag.
I 2008 var Norges utslipp av klima-gasser på 54 millioner tonn CO2Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det blir rundt 148.000 tonn hver dag i gjennomsnitt. Det er nesten like mye som vulkanen på Island.

Utbruddet sender svært store mengder klima-gasser opp i atmosfæren. Atmosfæren er luft-laget rundt jorda. Men utslippet vil ikke ha en merkbar effekt på jordas klima. Årsaken er at det ikke er stort nok.
Vulkanens aske kan også bremse solstrålene på deres vei gjennom atomsfæren. Da kan det bli kaldere. Men forskere tror ikke det skjer. Vulkanen på Island sender ikke nok aske høyt nok opp i atmosfæren. Det er nødvendig for at temperaturen skal falle.
NTB og Lise Marit Kalstad
Kilder – www.klartale.no


ေ၀ါဟာရ
Vulkanen မီးေတာင္
vulkan-utbrudd မီးေတာင္ ေပါက္ကြဲသည္
hver eneste dag. ေန.စဥ္
klima-utslippene
forkortelse for karbondioksid.
forsker ved universitetet တကၠသိုလ္မွ သုေတသန ပညာရွင္
tallet på utslippet
nøyaktig အတိအက်
atmosfæren ေလထု( အက္တမုိစဖီးယား)
merkbar effekt သိသိသာသာ အက်ိဳးသက္ေရာက္သည္။
aske ျပာ
solstrålene ေနေရာင္ျခည္